Personer med mildere former for autisme sliter som voksne
I Motsetning til populær antagelse, folk diagnostisert med såkalte milde former for autisme ikke fare noe bedre i livet enn de med alvorlige former for sykdommen. Det er konklusjonen av en ny studie som tyder på at selv personer med normal intelligens og språkferdigheter sliter med å passe inn i samfunnet på grunn av deres sosiale og kommunikasjonsproblemer.faktisk er folk diagnostisert med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse-ikke ellers spesifisert (PDD-NOS) ikke mer sannsynlig å gifte seg eller ha en jobb enn de med flere invaliderende former for autisme, ifølge en norsk studie publisert online i juni I Journal Of Autism and Developmental Disorders1.
Tidlig intervensjon har potensial til å endre denne banen, sier eksperter. Men til dagens barn med autisme når modenhet, vil det være vanskelig å si hvor mye atferdsintervensjon i ung alder kan forandre løpet av livet.»implikasjonen av våre funn er at konsekvensene av å ha en autismespektrumforstyrrelse med dype vanskeligheter med kommunikasjonsferdigheter og sosial svekkelse ikke kan kompenseres av enten høyt intellektuelt nivå eller normal språkfunksjon,» sier lederforsker Anne Myhre, lektor i psykisk helse og avhengighet ved Universitetet i Oslo.disse funnene gir støtte til den foreslåtte sammenslåingen av gjennomgripende utviklingsforstyrrelse i autismespektret I DSM-5, utgaven Av Diagnostic And Statistical Manual Of Mental Disorders (DSM) som skal publiseres i 2013, sier forskerne.
den nye utgaven av håndboken tar et spektrum tilnærming, absorberende separate kategorier av barndommen disintegrative lidelse, Asperger syndrom og PDD-NOS i den brede kategorien av autisme spektrum lidelse. Utkastet til retningslinjer bemerker at symptomer må oppstå i tidlig barndom og påvirke hverdagen.»jeg er glad for at forfatterne ser dette som støtte FOR dsm-5 foreslåtte definisjoner,» sier Sally Rogers, professor i psykiatri og atferdsvitenskap Ved University Of California, Davis ‘ MIND Institute. Rogers er medlem av neurodevelopmental working group som reviderer diagnostiske kriterier for autisme.
Single og disabled:
Myhres team undersøkte sivilstatus, dødelighet og kriminelle poster og uførepensjonspriser for 113 personer som ville møte moderne kriterier for autisme. Av dette tallet faller 39 inn I PDD-NOS-kategorien. Mer enn halvparten av deltakerne — inkludert 23 av 39 med PDD-NOS-har en intelligenskvotient (IQ) på 70 eller mindre.Alle ble behandlet i barneavdelingen ved Nasjonalt Senter for Barne-Og Ungdomspsykiatri i Oslo mellom 1968 og 1988. Forskerne spores disse deltakerne ved hjelp av statlig utstedte identifikasjonsnumre.
de fant at ved fylte 22 år hadde 96 prosent av gruppen fått uførepensjon fra staten. Nesten alle var ugifte-99 prosent av de med autistisk lidelse, sammenlignet med 92 prosent av de MED PDD-NOS. kriminaliteten for gruppen som helhet var litt mer enn halvparten av befolkningen, selv om flere personer med PDD-NOS enn autisme hadde blitt dømt for en forbrytelse.
studiens relativt dystre funn er en overraskelse, sier eksperter.»PDD-NOS-gruppen fungerer generelt bedre, i hvert fall i barndommen, så vi forventer at de skal gjøre det bedre som voksne,» Sier Sigmund Eldevik, lektor i atferdsvitenskap Ved Høgskolen I Oslo Og Akershus, som ikke var involvert i studien.I juli rapporterte Eldevik at små barn med autisme som får atferdsintervensjoner i førskolen, har høyere Iq og adaptiv atferdsskår enn de som ikke får intervensjonen2.imidlertid vokste individene I Myhres studie opp i en tid da autisme vanligvis ble diagnostisert senere i barndommen, og det var få tidlige intervensjonsprogrammer.for eksempel ble autisme ikke klassifisert som atskilt fra schizofreni før utgivelsen av den tredje utgaven AV DSM i 1980. Asperger syndrom og PDD-NOS ble ikke inkludert før dsm-IVS utgivelse i 1994.for å håndtere de diagnostiske endringene brukte forskerne detaljerte beskrivelser av symptomer, psykologiske testresultater, skoleprestasjoner og andre poster for å diagnostisere autisme eller PDD-NOS i studiedeltakerne i HENHOLD TIL dsm-IV-kriteriene.Eldevik sier at endringene i dsm-underkategorier sannsynligvis ikke vil påvirke studiens funn, da klinikere i Norge generelt bruker International Classification of Diseases (ICD).»pdd-NOS-diagnosen FRA DSM-IV er svært lik DEN «Atypiske Autismediagnosen» FRA ICD-10, som vi bruker I Norge,» sier han.
i tillegg har andre studier av personer MED PDD-NOS vist lignende resultater. En Europeisk Studie fra 2009 rapporterte at få personer med PDD-NOS, autisme eller Asperger syndrom lever uavhengig3. Den studien fant at antisosial personlighetsforstyrrelse og rusmisbruk er vanligere i PDD-NOS-gruppen, sammen med stemningen og angstlidelsene som deles av alle undergruppene. Selv om alle 122 personer i studien har normal Iq, var bare 40 prosent ansatt på studietidspunktet, og 84 prosent hadde aldri vært i et langsiktig forhold.
Begrensede muligheter:
Relativt få langsiktige studier rapporterer om personer MED PDD-NOS, men generelt er forskning på sosiale og sysselsettingsutsikter for personer på autismespektret ikke oppmuntrende.
for eksempel, en studie publisert tidligere i år fant at I USA, unge voksne på spekteret som ikke har en intellektuell funksjonshemming er på noen måter verre enn de som gjør, da det er færre programmer for å støtte deres behov. De er minst tre ganger mer sannsynlig å ikke ha noen strukturerte dagtidsaktiviteter, for eksempel4. En annen studie av noen av de samme forskerne viste at 70 voksne med Downs syndrom har høyere grad av uavhengighet, flere sosiale muligheter og mottar flere tjenester sammenlignet med 70 voksne som har autisme5.dette bildet av begrenset mulighet for sosialt engasjement og økende isolasjon i voksen alder for de på spekteret er gjengitt av en studie i April, som viste at mer enn halvparten av unge voksne med autisme ikke hadde kommet sammen med venner i forrige år6. En annen studie i februar fant at nær 40 prosent av unge voksne med autisme i USA ikke mottar noen tjenester etter videregående opplæring.
i Norge er folk på spekteret kvalifisert for statlig uførepensjon ved 18 år. Selv om bare 5 prosent av den norske befolkningen som helhet mottar denne pensjonen, mottar 89 prosent av personer med autisme i den nye studien den, og 72 prosent av PDD-NOS-gruppen.det høyere nivået av intellektuell funksjonshemming i autismegruppen kan forklare de lavere nivåene av funksjonshemmingspriser i PDD-NOS-gruppen, sier Rogers. «Dette antyder at inngrep som øker intellektuelle evner, vil føre til bedre resultater,» sier hun. Selv om de fleste studier tyder på at de med høyere Iq ikke nødvendigvis går bedre i livet, hadde de ikke nytte av den typen målrettede tidlige tiltak som nå er tilgjengelige, som adresserer både intellektuell og sosial funksjon, sier hun.Tidlig intervensjon av høy kvalitet er den eneste behandlingen Som har vist forbedring i intellektuell funksjon hos personer med uorden, Sier Rogers. Etter hvert som flere personer med sykdommen blir diagnostisert og får behandling tidlig, kan fremtidige generasjoner møte bedre resultater.Tidlig intervensjon fører allerede til markant bedre intellektuell funksjon hos barn med autisme, Sier Amy Wetherby, professor i kommunikasjonsvitenskap og lidelser Ved Florida State University.»hele landskapet av autisme endrer seg fordi vi er bedre til å identifisere de kognitivt høyere fungerende individer,» sier hun. «Med god tidlig intervensjon, ender de fleste opp innenfor normale grenser .»
1: Mordre M. et al. J. Autisme Dev. Disord. Epub foran utskrift (2011) PubMed
2: Eldevik S. et al. J. Autisme Dev. Disord. Epub foran utskrift (2011) PubMed
3: Hofvander B. et al. BMC Psykiatri 9, 35 (2009) PubMed
4: Taylor J. L. Og M. M. Seltzer J. Autisme Dev. Disord. 41, 566-574 (2011) PubMed
5: Esbensen A. J. et al. Er. J. Intellekt. Dev. Disabil. 115, 277-290 (2010) PubMed
6: Liptak G. S. et al. J. Dev. Oppfør deg. Pediatr. Epub foran print (2011) PubMed
Leave a Reply