Thyreoideahormonsystem

betydningen av thyreoideahormoner for normal utvikling og modning er godt etablert, og flere andre persistente organiske forurensninger påvirker thyreoideahormonsystemet, derfor kom det ikke som noen overraskelse da DET først ble vist at reproduktiv og utviklingstoksisitet AV PFOS og PFOA kan være et resultat av denne typen virkningsmekanisme. Skjoldbruskhormonsystemet i fosteret utvikler seg sent og fosteret er avhengig av mors skjoldbruskhormonsystem til like før fødselen, noe som betyr at mors skjoldbruskhormonsystem er av største interesse prenatalt og rundt fødselen og postnatalt skifter interessen til avkomets, når også hypothalamus–hypofyse–skjoldbruskaksen utvikler seg og får normal funksjon (Dussault og Labrie, 1975).

hos sebrafisk (en ny modellorganisme for å studere reproduksjonstoksisitet) eksponert for lave PFOS–konsentrasjoner (0-400 µ/L), ble ekspresjonen av flere gener i hypothalamus–hypofyse-tyreoideasystemet påvirket 15 dager etter befruktning. Gener som tilsvarer syntese, regulering og virkning av skjoldbruskhormoner ble endret, slik som kortikotropinfrigjørende faktor, skjoldbruskstimulerende hormon (TSH), skjoldbruskperoksidase, transthyretin og skjoldbruskreseptor alfa og beta. Trijodtyronin (T3) nivåer ble signifikant økt som indikerer en forstyrret thyreoideahormonstatus etter PFOS eksponering i utvikling av fisk (Shi et al., 2009).

Gjentatt LANGVARIG PFOS-eksponering har blitt studert hos flere arter, for eksempel rotte, mus og ape. I de voksne aper TSH økt (omtrent det dobbelte av kontroll) og total t3 redusert, ledsaget av lavere konsentrasjoner av fri T3 (Seacat et al., 2002). Hunnrotter som ble eksponert for ULIKE doser AV PFOS under drektighet hadde redusert serumtyroksin (T4) Og T3 så tidlig som 1 uke etter kjemisk eksponering, selv om det ikke ble observert tilbakemelding på TSH. Denne reduksjonen I T4 er også sett hos gravide mus (Chang et al., 2008; Thibodeaux et al., 2003). Disse effektene hos voksne dyr ble sammenlignet med effekter hos valper etter maternal eksponering. Hos rotteunger ble det påvist hypotyroksinemi så tidlig som på postnatal dag (PND) 2. Både total t4 og fri t4 konsentrasjoner i serum ble redusert, og denne reduksjonen i fri t4 vedvarte inn i ungdomsårene, mens nivåene av total T4 syntes å bli gjenvunnet ved avvenningsalderen. T3 og TSH hos valpene ble ikke påvirket av MORS PFOS-eksponering under drektighet. Hos mus ble serumtyroksinnivåene redusert. Dette viser at gestasjonseksponering for PFOS kan endre skjoldbruskhormonsystemet hos både rotter og mus under utviklingen, noe som igjen kan være en av virkningsmekanismene bak REPRODUKTIV og utviklingstoksisitet AV PFOS (Chang et al., 2009; Lau et al., 2003). Disse effektene er bekreftet i andre studier hvor PFOS-eksponerte dammer hadde signifikant reduksjon i total T3 og total T4, MENS TSH-konsentrasjonene var uendret. Hos valper fra PFOS-behandlede dammer ble det observert signifikante reduksjoner i fritt t4 og totalt t4, ned til grenseløse nivåer ,noe som også bekrefter tidligere studier (Luebker et al., 2005). PÅ grunn AV manglende effekt PÅ TSH konkluderes DET med AT PFOS ikke induserer en hypothyroid tilstand, siden diagnosen primær hypothyroidisme er basert på redusert serumfri T4 og påfølgende kompenserende økning AV TSH. DEN iboende EGENSKAPEN TIL PFOS for å indusere endringer i skjoldbruskhormonsystemet, som sekundært gir opphav til reproduktiv og utviklingstoksisitet, er tilsynelatende doserelatert, noe som betyr at effektene er større eller verre jo høyere dosen. I tillegg har studier rapportert AT PFOS kan fungere som en skjoldbruskhormonreseptorantagonist, som også kaster noe nytt lys på virkemekanismen til dette kjemikaliet (Du et al., 2013).DET er lite kunnskap om PFOA og dens effekter på skjoldbruskhormonsystemet, men det har blitt sett hos mannlige arbeidere fra produksjonssteder at PFOA serumkonsentrasjoner har en negativ tilknytning til fri T4 og positiv tilknytning Til T3 (Olsen Og Zobel, 2007). I dyrestudier hadde PFOA-eksponerte rotter forstyrrelser i gener relatert til thyreoideahormonmetabolisme, og disse forstyrrelsene ble matchet av serum thyreoideahormonutmattelse in vivo (Martin et al ., 2007). I tillegg har det blitt sett i cDNA-mikroarrays i fisk (sjeldne minnows, Gobiocypris rarus) at subkronisk eksponering FOR PFOA hemmer gener som er ansvarlige for skjoldbruskhormonbiosyntese (Wei et al., 2008), men data om reproduktiv og utviklingstoksisitet AV PFOA er i utgangspunktet ikke-eksisterende.