(11) Gi oss i dag vårt daglige brød.– En merkelig uklarhet henger over ordene som er så kjent for oss. Ordet oversatt «daglig» finnes ikke noe annet sted, med det ene unntaket fra parallellpassasjen I Lukas 11:3, og så langt vi kan dømme må det ha blitt laget for formålet, som den beste ekvivalenten for det ukjente Arameiske ordet som Vår Herre faktisk brukte. Vi er derfor delvis kastet på sin mulige avledning, delvis på det som synes (kompatibel med sin avledning) mest i harmoni med ånden Av Vår Herres lære. Formen på ordet (Se Note I Excursus) innrømmer betydningen, (1) brød tilstrekkelig for dagen som kommer; (2) tilstrekkelig for morgendagen; (3) tilstrekkelig for eksistens; (4) utover materiell substans-eller, som Vulgata gjør det, panis super substantialis. Av disse er (1) og (2) de mest mottatte; og ideen formidlet av dem uttrykkes i gjengivelsen » daglig brød.»Så tatt, det er en enkel petisjon, som Agurs bønn i Ordspråkene 30:8, for» mat som er praktisk for oss;»og som sådan, har blitt uttalt av tusen barnlignende hjerter, og har båret sitt vitnesbyrd likt mot over-angst og vidtrekkende begjær for ytre velstand. Det er ikke uten nøling, i møte med en så generell tilslutning av autoritet, at jeg finner meg selv tvunget til å si at den siste meningen synes meg den sanneste. La oss huske (1)de ordene Som Vår Herre hadde svart Fristeren: «Mennesket lever ikke av brød alene, Men av hvert ord Som går Ut Av Guds munn» (Matteus 4: 4); (2) hans anvendelse av disse ordene i «jeg har mat å spise som dere ikke vet om» (John 4:32); (3) hans egen bruk av brød som symbol på det som opprettholder det åndelige liv (John 6:27-58); (4) advarslene i Matteus 6:25-31 ikke bare mot angst om hva vi skal spise og drikke, men mot å søke disse tingene i stedet for å søke Bare guds rike Og hans rettferdighet-og vi kan knapt mislykkes, tror jeg, for å se At Han mente disiplene, i denne mønsterbønnen, å søke næring av det høyere og ikke det lavere liv. Så tatt, begjæringen, i stedet for å være en kontrast til resten Av Bønnen, er i perfekt harmoni med det, og hele reiser oss til regionen tanke der vi la alt som angår vårt jordiske liv i hendene på Vår Fader, uten å spørre Ham selv for levering av sine enkleste ønsker, søker bare at Han ville opprettholde og perfeksjonere høyere liv i vår ånd. Så når vi ber om «daglig brød», mener vi ikke vanlig mat, men » Brød fra himmelen, som gir liv til verden.»Så virkeligheten som Det Eukaristiske brød er symbolet på, Er Herrens nådige svar På Bønnen Han har lært oss.

II. – ORDET «DAGLIG», I Matteus 6: 11.

ordet ?????????? har blitt avledet (1) fra ? ??????? (sc. ?????) = dagen som kommer på; og denne betydningen er favorisert av Det Faktum At Jerome sier at det hebraiske Evangeliet som er gjeldende i sin tid, ga ordet mahar (=crastinus) i morgenens brød, og ved den meget tidlige gjengivelsen, quotidianum, i de latinske versjonene. På den andre siden, denne betydningen introduserer en merkelig tautologi I St. Lukas ‘versjon av bønnen:» Gi oss dag for dag-dvs. daglig – vårt daglige brød.»(2) den andre avledningen forbinder den med ????? i en eller annen av sine mange sanser, og med ??? som betegner enten » for «eller» over «- den tidligere kraften i preposisjonen som antyder tanken «for vår eksistens eller livsopphold;» sistnevnte, Supersubstantialis Av Jerome, det vil si » over eller over vår materielle substans.»Det er sagt, og med sannhet, at i klassisk gresk formen ville ha vært ikke ?????????- men ????????; men det er klart at denne vanskeligheten ikke forhindret En lærd Som Jerome fra å akseptere avledningen, og det var ikke sannsynlig at Den Hellenistiske Jøden som først oversatte Vår Herres diskurser, skulle være mer nøyaktig enn Jerome i å skape et ord som syntes å ham ønsket å uttrykke Vår Herres mening. Avledningen er da tillatt, det gjenstår å spørre hvilken av de to betydningene av ????? og av ??? gir mest kraft til klausulen der ordet oppstår, og av de grunnene som er gitt ovenfor, blir jeg ledet til å bestemme til fordel for sistnevnte. Nye ord ville neppe vært ønsket for betydningen «daglig» eller » tilstrekkelig.»Når et ord er laget, kan det ganske antas at det var ønsket å uttrykke en ny tanke, og den nye tanken her var det Som Vår Herre etterpå utviklet I John 6, at en manns ånd trenger næring ikke mindre enn hans kropp, og at den næring er funnet i «guds brød som kommer ned fra himmelen» (John 6:33). Studenten bør imidlertid konsultere Dr. Lightfoot beundringsverdig excursus på ordet i Hans Hint på En Revidert Versjon Av Det Nye Testamente.under forutsetningen om At Herrens Bønn inkluderte og åndeliggjorde de høyeste tanker som tidligere hadde blitt uttrykt separat av fromme Israelitter, kan Vi merke oss, med hensyn til betydningen av «brød i morgen», Ordene Til Rabbi Elieser, at «Den Som har en smule igjen i sin skreppe, og spør:’ Hva skal jeg spise i morgen? tilhører de lite troende.»

det er, det må innrømmes, en vanskelighet med å gjette hva Arameisk ord kunne ha svart på denne betydningen av ?????????, og det faktum at et ord som gir den andre meningen er, som det var, klar til hånden, og ble faktisk funnet i det hebraiske Evangeliet i det fjerde århundre, har noen vekt på den andre siden. Det ordet kan imidlertid i seg selv ikke ha vært en oversettelse av originalen, men en re-oversettelse av den latinske kvotidianus; og det faktum At Hieronymus, vel vitende om dette, valgte en annen gjengivelse her, mens Han beholdt kvotidianus i Lukas 11:3, viser at han ikke var fornøyd med det, og til slutt, det kan være, stoppet mellom to meninger.

Vers 11. – Gi oss denne dagen vår daglige brød τὸν ἄρτον ἡμῶν τὸν ἐπιούσιον δὸς ἡμῖν σήμερον her begynner petisjonene for våre personlige behov. Den første er for jordisk mat, middel til å opprettholde vårt jordiske liv. For » for å tjene Gud er det først og fremst nødvendig at vi lever «(Godet, På Luke). Gi oss. Ordren på gresk understreker Ikke Guds nåde i å gi, men det som ba om. Denne dagen. Parallell passasje:Lukas 11: 3, » dag for dag (τὸ καθ ἡμέραν).»Tanken som foreslås der, om videreføring i tilbudet, ses også i verbet (δίδου). Daglig (ἐπιούσιον); og så luke (sammenlign spesielt det klassiske tillegget I Biskop lightfoot ‘ revisjon ‘Etc., s. 195, etc. Og Chase, loc. cit.). Det vil være tilstrekkelig å gjøre lite mer enn å indikere hovedlinjene av foreslåtte avledninger og tolkninger av denne ἅπαξ λεγόμενον.
(1) ③
(a) fysisk, «for livsopphold», tilstrekkelig eller nødvendig for å opprettholde oss;»
(b) åndelig, «for vårt essensielle vesen» (jfr. Jerome gjengivelse med en litteralisme som minner rabbinere, super-vesentlig.
(2) Ἐπὶ εἰμί «å være», «brød som er klar for hånden eller nok» (tilsvarende delitzsch, I Thayer, S. v.). Den viktigste og fatale innvendingen mot både
(1) og
(2) er at skjemaet vil være ἐπούσιος (jf. spesielt Lightfoot. loc. cit., s. 201).
(3) Ἐπι εϊμι, «å komme;»
(a) med direkte referanse til «brød» – vårt «påfølgende»,» kontinuerlige»,» stadig kommende » brød (så den gamle syrisk, Og Delvis Den Egyptiske Versjoner), det Som Kommer som hver forsyning er nødvendig; bønnen betyr da: «vårt brød som det trengs, gi oss i dag «(så tilsynelatende Dr. Taylor, ‘Sayings,’ etc., s. 140); (b) avledet mediately fra ἐπιοῦσα σξ. ἡμέρα (jf. Acts 16:11; 20:15; 21:18), «brød for den kommende dagen,» dvs. samme dag, hvis bønnen blir sagt om morgenen; neste dag hvis det blir sagt om kvelden (Så Biskop Lightfoot). Mellom (3) (a) og (3) (b) er det svært vanskelig å bestemme. Mot (a) er det faktum at det er vanskelig å si hvorfor den vanlige formen ejpi >onta ikke ville ha tjent; mot (b), mens bruken av ordet er helt i samsvar med å kaste All omsorg på Gud for i morgen (Matteus 6:34), er det fortsatt det faktum at det er noe tautologi ved å si: «Vårt brød for den kommende dagen gir oss i dag», eller til og Med formelen i parallellpassasjen I Lukas, » Vårt brød for den kommende dagen gir oss dag for dag.»I det hele tatt presenterer kanskje (3) (a) de minste vanskelighetene. Brød. Det er veldig tvilsomt om å bruke denne petisjonen om åndelig mat er noe mer enn en legitim søknad (laget, faktisk, så tidlig som ‘Didache’, § 10.) av ord som i seg selv bare refererer til materiell mat (se Videre Chase, loc. cit.).
Parallelle Kommentarer …

gi
δὸς
verb – Aorist Imperativ Aktiv – 2. person entall
sterk ‘ S Greek 1325: å tilby, gi; jeg legger, sted. En langvarig form av et primært verb; å gi.
us
ἡμῖν (hē)
personlig / possessiv Pronomen-Dativ 1. person flertall
sterk gresk 1473: i, førstepersons pronomen. Et primært pronomen til den første personen I.
denne dagen
σήμερον (sē)
adverb
sterk Er Gresk 4594: i dag, nå. Kastrere av en antatt sammensatt av artikkelen ho og hemera; på dagen; generelt, nå.
våre
ἡμῶν (hēō)
personlig / possessivt Pronomen-Genitiv 1. person flertall
sterkt gresk 1473: i, førstepersons pronomen. Et primært pronomen til den første personen I.
daglig
ἐπιούσιον (epiousion)
adjektiv-akkusativ maskulin entall
Strong ‘ S Greek 1967: for morgendagen, nødvendig, tilstrekkelig.
brød.
ἄρτον (arton)
substantiv – akkusativ Maskulin Entall
Strong ‘ s greek 740: brød, et brød, mat. Fra airo; brød eller et brød.