begrepet lykke er hjørnesteinen i forutsetningene for positiv psykologi. Lykke er preget av opplevelsen av hyppigere positive affektive tilstander enn negative, samt en oppfatning om at man utvikler seg mot viktige livsmål (Tkach & Lyubomirsky, 2006). Å identifisere faktorer som bidrar til lykke har vist seg å være utfordrende. Interessant skjønt, en ting som skiller seg ut i forskningen til dags dato er at oppnåelse og jakten på glede ikke alltid kan føre til lykke.Visse typer miljøfaktorer eller forhold har blitt funnet å være forbundet med lykke og inkluderer slike ting som: individuell inntekt, arbeidsmarkedsstatus, helse, familie, sosiale relasjoner, moralske verdier og mange andre (Carr, 2004; Selim, 2008; Diener, Oishi & Lucas, 2003). Til slutt, i jakten på å forstå lykke, er det to hovedteoretiske perspektiver som fokuserer på å ta opp spørsmålet om hva som får folk til å føle seg godt og lykkelig. Dette er de hedoniske og eudaimoniske tilnærmingene til lykke (Keyes, Shmotkin, & Ryff, 2002).

Hedonisk velvære

Hedonisk velvære er basert på forestillingen om at økt glede og redusert smerte fører til lykke. Hedoniske begreper er basert på begrepet subjektiv velvære. Subjektiv velvære er et vitenskapelig begrep som ofte brukes til å betegne ‘lykkelig eller godt liv’. Den består av en affektiv komponent (høy positiv påvirkning og lav negativ påvirkning) og en kognitiv komponent (tilfredshet med livet). Det foreslås at en person opplever lykke når positiv påvirkning og tilfredshet med livet er begge høye (Carruthers & Hood, 2004).

eudaimonic wellbeing

Eudaimonic wellbeing, derimot, er sterkt avhengig Av Maslows ideer om selvrealisering og Rogers konsept om den fullt fungerende personen og deres subjektive velvære. Eudaimonic lykke er derfor basert på premisset om at folk føler seg lykkelige hvis de opplever livsformål, utfordringer og vekst. Denne tilnærmingen vedtar Selvbestemmelsesteori for å konseptualisere lykke (Keyes et al., 2002; Deci & Ryan, 2000). Selvbestemmelsesteori antyder at lykke er relatert til oppfyllelse innen autonomi og kompetanse.

fra dette perspektivet, ved å engasjere seg i eudaimonic sysler, vil subjektiv velvære (lykke) oppstå som et biprodukt. Dermed antas livsformål og høyere ordens mening å produsere lykke. Det ser ut til at den generelle konsensus er at lykke ikke skyldes jakten på glede, men fra utviklingen av individuelle styrker og dyder som knytter seg til begrepet positiv psykologi (Vella-Brodrick, Park & Peterson, 2009). Forskjellene mellom eudaimonic og hedonic lykke er listet opp nedenfor.

Hedonisk (Subjektiv Velvære)

1. Tilstedeværelse av positivt humør
2. Fravær av negativt humør
3. Tilfredshet med ulike domener i livet (f. eks. Livstilfredshet

Eudaimonic (Psykologisk Velvære)

1. følelse av kontroll eller autonomi
2. følelse av mening og hensikt
3. personlig uttrykksfullhet
4. Sosiale bidrag
5. Kompetanse
6. personlig vekst
7. selvaksept

positive psykologer ser lykke fra både det hedonistiske og eudaimoniske syn der de definerer lykke i Form Av Det Hyggelige Livet, Det Gode Livet og det meningsfulle livet (norrish&vella-brodrick, 2008). Peterson et al. Nytelse er prosessen med å maksimere positive følelser og minimere negative følelser og refereres til som det hyggelige livet som innebærer hyggelige og positive opplevelser.Engasjement Er prosessen med å bli nedsenket og absorbert i oppgaven ved hånden og refereres til som det gode liv som innebærer å være aktivt involvert i livet og alt det krever og krever. Dermed anses det gode liv å være et resultat av at individet dyrker og investerer sine signaturstyrker og dyder i sine relasjoner, arbeid og fritid (Seligman, 2002) og dermed bruker det beste av selvtillit under utfordrende aktiviteter som resulterer i vekst og en følelse av kompetanse og tilfredshet som gir lykke.

4. Mening er prosessen med å ha en høyere hensikt i livet enn oss selv og refereres til som det meningsfulle livet som innebærer å bruke våre styrker og personlige egenskaper til å tjene denne høyere hensikten. Det meningsfylte livet, som det gode liv, innebærer at individet bruker sine signaturstyrker i aktiviteter, men forskjellen er at disse aktivitetene oppfattes å bidra til det større gode i det meningsfulle livet.

Til Slutt er det en kombinasjon av hvert av disse tre elementene beskrevet ovenfor som positiv psykologi antyder ville utgjøre autentisk og stabil lykke (Vella-Brodrick, Park & Peterson, 2009; Carruthers & Hood, 2004).