vi har alle hatt venner eller andre som har nevnt ukjente og slemme ord for oss. Deres handlinger, ikke engang gå dit. Spørsmålet er bør vi bry seg om sine meninger om oss og måten de oppfører seg til oss? Mitt svar ville være at hvis disse menneskene er de som er svært nær oss, bør vi sette oss ned og tenke på det. Men hvis disse kommentarene var fra andre som vi knapt kjenner og ikke er veldig nær oss, bør vi ikke bry oss.

jeg pleide å la folk definere meg og når jeg oppførte seg ellers sa de «dette er ikke deg», «du har endret», «blande rundt med feil folk» og så videre og så videre. Men i virkeligheten hadde de et bilde av meg, som faktisk var refleksjon av seg selv. Det hadde ingenting med meg å gjøre. På samme måte er måten jeg tolker deres handlinger en refleksjon av meg selv. Jeg nevnte ovenfor at hvis disse menneskene var nær oss så ville vi sitte og tenke. Jeg gjorde det, men det fikk meg bort fra meg selv og jeg falt inn i det de trodde jeg var. Noen ganger selv skapet folk ikke kjenner oss. Hvordan vil de vite, hvis vi ikke hvem vi er dypt nede og de ikke kjenner seg selv. Hvis du vet hvem du er dypt nede, hvis du er klar over at du er så hva folk sier eller gjør for deg, bør ikke påvirke din forståelse av hvem du er. Det kan ikke påvirke fordi du er godt klar over hvem du er.

Likevel lytter jeg fortsatt til andres meninger om meg. Jeg hører på dem, men jeg tar det ikke personlig. Jeg tenker på det, og hvis jeg føler at de hadde rett, gjør jeg endringer, men hvis jeg føler meg ellers, bryr jeg meg ikke. Jeg tar sine meninger og jeg ser det fra et 3. parts synspunkt, noe som betyr at det er person A (1.) som sier sin mening om meg (2.) og det ser meg selv som om det er noen andre (3.). Når jeg gjør dette, kan jeg se om den oppfatningen er noe jeg bør ta personlig og endre meg selv eller om det er tull og jeg burde ikke bry meg. Andres kommentarer og handlinger definerer ikke meg. Andres handlinger viser hvordan de er som mennesker. Hvis noen oppfører seg på en dårlig måte for deg, reflekterer den bare seg selv. Ikke ta det de sier eller gjør personlig. Det jeg mener med det er at ikke la deres ord og handlinger definere din tenkning om hvem du er. De kan si gode eller dårlige ting, du kan virke usynlig for dem, de kan være et helvete av uvitende og ubevisst vesen, men aldri la dem definere hvem du er.

Du er ikke her for å være den personen som andre vil at du skal være eller se deg som. Du er her for å vite hvem du er, for å realisere ditt sanne vesen. Bli kjent med deg selv, omfavn og elsk deg selv, og ingen kan ha makt til å få deg til å føle deg ellers. Du presenterer deg selv.

Noe å tenke på:
Trenger vi virkelig å definere oss selv? I prosessen med å definere oss selv, begrenser vi oss selv?