Grunnleggende spørsmål

etymologiske opprinnelsen til begrepet demokrati hint på en rekke presserende problemer som går langt utover semantiske problemer. Hvis en regjering av eller av folket—en «folkelig» regjering-skal etableres, må minst fem grunnleggende spørsmål konfronteres i begynnelsen, og to er nesten sikre på å bli stilt hvis demokratiet fortsetter å eksistere for lenge.

(1) Hva er riktig enhet eller forening der en demokratisk regjering skal etableres? En by eller en by? Et land? Et forretningsselskap? Et universitet? En internasjonal organisasjon? Alle disse?

(2) Gitt en passende forening—en by, for eksempel—som blant sine medlemmer bør ha full statsborgerskap? Hvilke personer skal med andre ord utgjøre dē? Har alle medlemmer av foreningen rett til å delta i styringen? Forutsatt at barn ikke skal få lov til å delta (som de fleste voksne er enige i), bør dē inkludere alle voksne? Hvis det bare omfatter en undergruppe av den voksne befolkningen, hvor liten kan undergruppen være før foreningen slutter å være et demokrati og blir noe annet, for eksempel et aristokrati (regjering av de beste, aristos) eller et oligarki (regjering av de få, oligos)?

(3) Forutsatt en skikkelig forening og en skikkelig dē, hvordan skal borgerne styre? Hvilke politiske organisasjoner eller institusjoner trenger de? Vil disse institusjonene variere mellom ulike typer foreninger—for eksempel en liten by og et stort land?

(4) når borgere er delt på et problem, som de ofte vil være, hvis synspunkter skal seire, og under hvilke omstendigheter? Skal et flertall alltid seire, eller skal minoriteter noen ganger ha myndighet til å blokkere eller overvinne flertallsstyre?

(5) hvis et flertall vanligvis skal seire, hva skal da utgjøre et riktig flertall? Et flertall av alle borgere? Et flertall av velgerne? Skal et riktig flertall ikke omfatte individuelle borgere, men visse grupper eller sammenslutninger av borgere, som arvelige grupper eller territoriale foreninger?

(6) de foregående spørsmålene forutsetter et adekvat svar på et sjette og enda viktigere spørsmål: Hvorfor skal «folket» herske? Er demokrati virkelig bedre enn aristokrati eller monarki? Kanskje, Som Platon argumenterer i Republikken, ville den beste regjeringen bli ledet av et mindretall av de høyest kvalifiserte personene-et aristokrati av » filosof-konger.»Hvilke grunner kan gis for å vise At Platons syn er feil?

(7) ingen sammenslutning kunne opprettholde en demokratisk regjering veldig lenge dersom et flertall av dē—eller et flertall av regjeringen—mente at en annen form for regjering var bedre. En minimumsbetingelse for en fortsatt eksistens av et demokrati er således at en betydelig andel av både dē og ledelsen mener at folkelig regjering er bedre enn noe mulig alternativ. Hvilke betingelser, i tillegg til denne, favoriserer demokratiets fortsatte eksistens? Hvilke forhold er skadelige for det? Hvorfor har noen demokratier klart å tåle, selv gjennom perioder med alvorlig krise, mens så mange andre har kollapset?