Articles

Definitive Integraler

Du vil kanskje lese Introduksjon til Integrasjon først!

Integrasjon

integrert område

integrert område dx

Integrasjon kan brukes til å finne områder, volumer, sentrale punkter og mange nyttige ting. Men det brukes ofte til å finne området under grafen til en funksjon som dette:

området kan bli funnet ved å legge til skiver som nærmer seg null i bredde:

og Det er Integrasjonsregler som hjelper oss med å få svaret.

Notasjon

integral notasjon

symbolet for «integral» er en stilig «s» (for «sum», ideen om å summere skiver):

etter integral symbolet setter vi funksjonen vi vil finne integralet av (kalt integranden).

og avslutt deretter med dx for å bety at skivene går i x-retningen (og nærmer seg null i bredden).

Bestemt Integral

Et Bestemt Integral har start-og sluttverdier: med andre ord er det et intervall .

a og b (kalt grenser, grenser eller grenser) settes på bunnen og toppen av «S», slik:

definite integral indefinite integral
Definite Integral
(from a to b)
Indefinite Integral
(no specific values)

We find the Definite Integral by calculating the Indefinite Integral at a, and at b, then subtracting:

bestemt integral y=2x fra 1 til 2 som graf

Eksempel: Hva er 2 ∫ 1 2x Dx

Vi blir bedt om Det Bestemte Integralet, fra 1 til 2, av 2x Dx

først må vi finne Ubestemt Integral.

Ved Hjelp Av Integreringsreglene finner vi at ∫2x dx = x2 + C

beregner nå at ved 1 og 2:

  • ved x=1: ∫2x dx = 12 + C
  • ved x=2: ∫2x dx = 22 + C

Trekker:

(22 + C) − (12 + C)
22 + C − 12 − C
4 − 1 + C-C = 3

Og «C» blir kansellert … så Med Bestemte Integraler kan vi ignorere C.

Resultat:

2

1

2x dx = 3

område y=2x fra 1 til 2 er lik 3

sjekk: med en så enkel form, la oss også prøve å beregne området etter geometri:

a = 2+42 × 1 = 3

Ja, det har et areal på 3.

(Yay!)

Notasjon: Vi kan vise ubestemt integral (uten +C) i firkantede parenteser, med grensene a og b etter, slik:

Eksempel (fortsatt)

en god måte å vise svaret ditt på:

2
1
2x dx

=

2
1

= 22 − 12

= 3

la oss prøve et annet eksempel:

bestemt integral y=cos(x) fra 0.5 to 1 graph

Example:

The Definite Integral, from 0.5 to 1.0, of cos(x) dx:

1
0.5

cos(x) dx

(Note: x must be in radians)

The Indefinite Integral is: ∫cos(x) dx = sin(x) + C

We can ignore C for definite integrals (as we saw above) and we get:

1
0.5

cos(x) dx

=

1
0.5

= sin(1) − sin(0.5)
= 0.841… − 0.479…
= 0.362…

And another example to make an important point:

definite integral y=sin(x) from 0 to 1 graph

Example:

The Definite Integral, from 0 to 1, of sin(x) dx:

1

0

sin(x) dx

det Ubestemte Integralet er:∫sin(x) dx = −cos(x) + c

siden vi går fra 0, kan vi bare beregne integralet ved x=1?

– cos (1) = -0.540…

Hva? Er det negativt? Men det ser positivt ut i grafen.

Vel … vi gjorde en feil!

Fordi vi må trekke integralet ved x=0. Vi bør ikke anta at det er null.

så la oss gjøre det riktig, trekke den ene fra den andre:

1

0

sin(x) dx =

1
0

= −cos(1) − (−cos(0))

= -0.540… − (-1)
= 0,460…

Det er bedre!

Men vi kan ha negative regioner, når kurven er under aksen:

klart en integrert y=cos(x) fra 1 til 3

Eksempel:

Det Bestemte Integralet, fra 1 til 3, av cos(x) dx:

3
1
cos(x) dx

Legg Merke Til at noe av det er positivt, og noe negativt.
det bestemte integralet vil regne ut nettoverdien.

la oss gjøre beregningene:

3
1
cos(x) dx

=

3
1

= sin(3) − sin(1)

= 0,141… − 0.841…
= -0.700…

Hopp det er mer negativt enn positivt med nettoresultatet av -0.700….

så vi har denne viktige tingen å huske:

b
a

f(x) dx = (Område over x − aksen) – (Område under x-aksen)

prøv å integrere cos(x) med forskjellige start-og sluttverdier for å se selv hvordan positive og negative fungerer.

Positivt Område

Men noen ganger vil vi at alt område skal behandles som positivt(uten at delen under aksen trekkes fra).

i så fall må vi beregne områdene separat, som i dette eksemplet:

område y=cos(x) fra 1 til 3 positive både over og under

Eksempel: Hva er det totale arealet mellom y = cos (x) og x-aksen, fra x = 1 til x = 3?

dette er som eksemplet vi nettopp gjorde, men nå forventer vi at alt område er positivt (tenk at vi måtte male det).

så nå må vi gjøre delene separat:

  • En for området over x-aksen
  • En for området under x-aksen

kurven krysser x-aksen ved x = π/2 så vi har:

fra 1 til π/2:

Π/2
1

fordi(x) dx

= sin(π/2) − sin(1)

= 1 − 0.841…
= 0,159…

fra ④ /2 til 3:

3
π/2

cos(x) dx

= sin(3) − sin(π/2)

= 0,141… – 1
= -0.859…

Den siste kommer ut negativ, men vi vil at den skal være positiv, så:

Totalt areal = 0,159… + 0.859… = 1.018…

dette er veldig forskjellig fra svaret i forrige eksempel.

Kontinuerlig

Å ja, funksjonen vi integrerer må Være Kontinuerlig mellom a og b: ingen hull, hopp eller vertikale asymptoter (hvor funksjonen går opp/ned mot uendelig).

ikke kontinuerlig asymptote

Eksempel:

en vertikal asymptote mellom a og b påvirker det bestemte integralet.

Egenskaper

Område over − område under

integralet legger til området over aksen, men trekker området under, for en «nettoverdi»:

b
a

f(x) dx = (Område over x − aksen) – (Område under x-aksen)

Legge Til Funksjoner

integralet av f+g er lik integralet av f pluss integralet av g:

b
a

f(x) + g(x) dx =

b
a

f(x) dx +

b

a g(x) dx

reversere intervallet

bestemt en integrert negativ egenskap

reversering av intervallets retning gir negativet av den opprinnelige retningen.

bestemt integral a til b = negativ av b til a