08.11.2018

spørsmålet om andre verdenskrig reparasjoner er fortsatt åpen, og tyskland bør betale opp, sier historikeren karl heinz roth. Men Polen, Hellas og andre land må samarbeide.

DW: regjeringene I Athen og Warszawa anser ikke spørsmålet om oppreisning for å være over. Hva er de viktigste forskjellene i erstatningspolitikk og gjeld Mellom Hellas og Polen?Karl Heinz Roth: ødeleggelsen i Polen var utvilsomt størst der Tyskerne invaderte med systematisk planlegging. Under Generalplan Ost ønsket De Å Tyskere Polen. Situasjonen var annerledes I Hellas, Hvor Tyskerne bare forsøkte å sette opp marine-og flybaser I Thessaloniki og Kreta. De var også på jakt etter potensielle samarbeidspartnere på siden. Nazistene ble overveldet av motstandens voldsomhet og reagerte med meningsløse massakrer. Men det var ingen planlegging bak deres handlinger.

i tillegg er det tallene. I Polen ble 5,4 millioner sivile drept Av Nazistene, I Hellas var det 330.000. Den kvantitative forskjellen gjelder også for andre aspekter. Både Polen Og Hellas har lidd skjebnen til de såkalte » små allierte.»De ble presset til margene i oppreisning politikk, effekten av disse er fortsatt følte i dag.

Roth har blitt angrepet for sin posisjon på reparasjoner

du åpnet din bok med temaet oppreisning for hellas i begynnelsen av gjeldskrisen, og du poserte ideen om at gjelden gjøres opp i samsvar med lån tvunget på den greske nasjonalbanken av nazistene under andre verdenskrig. Hvor realistisk var forslaget?

ideen hadde noen ting går for det, men jeg har flyttet på. Forslaget kom fra blant annet økonomer som ønsket Å minne Berlin Om den massive gjeldslettelsen . I Londons Gjeldsavtale ble over 50 prosent av all den tyske regjeringens gjeld kansellert.

I Mellomtiden har Jeg kommet til å tro at det er forskjellige faktorer på spill. Kompensasjon er et etisk problem og bør ikke knyttes til dagens økonomiske problemer. I den nye utgaven er jeg også i diskusjon med økonomer som ved beregning av deres erstatningsgjeld konverterte den beregnede verdien av ødeleggelsen og humanitær skade til et fiktivt lån og deretter økte renter. Dette kommersialiserer erstatningsgjelden. Vi har avstått fra å inkludere interesse i våre egne beregninger. Dette er noen ganger ufordelaktig for oppreisning kreditorer, men er ubestridelig.

Les mer: kan tidligere tyske kolonier kreve erstatning?

Hvilke tall har du kommet til?den grunnleggende verdien av all ødeleggelse og skade Fra Andre Verdenskrig Som Tyskerne må svare på, utgjør nesten 500 milliarder dollar i 1938-nivåer. Det er nesten €7,5 billioner i dag, uten renter og rentes rente. For Polen forventer Vi $ 78 milliarder i 1938 nivåer. I dag er det €1 billion. Det er også figuren navngitt av den polske politikeren Arkadiusz Mularczyks parlamentariske gruppe.

i Dagens Hellas er det tilsvarende €190 millioner ($217 millioner). Siden Vi ikke legger til interesse, Er Vi for Hellas langt under de offisielle tallene, noe som gir opp til €380 millioner. Det vil aldri være mulig å tilbakebetale den høye gjelden. Det vil alltid være bare om å betale en liten andel, kanskje en tiendedel eller en femtedel, Som Tyskland er forpliktet til å betale oppreisning.Den tyske regjeringen anerkjenner den moralske gjelden for Sin Nazistiske fortid, men den mener også at erstatningsspørsmålet har blitt tilstrekkelig behandlet. Å svare på kravene fra ett land om dette problemet ville være som å åpne Pandoras boks.

denne boksen må åpnes. Hellas og Polens krav-de kan bare være de første trinnene i denne prosessen. Det har vært andre land med lignende tiltak – tsjekkia, Ungarn, Italia, det tidligere Jugoslavia. Vi trenger en multilateral løsning. Det beste alternativet ville være En felles tilnærming Av Hellas, Polen, det tidligere Jugoslavia, Italia og andre, basert på 2-plus-4-avtalen .Les mer: nazistenes stjålne lån fra gresk bank: Vil Tyskland betale det tilbake?

avtalen var effektivt en fredsavtale som ikke taklet erstatningsspørsmålet – til skade for de landene som ikke var undertegnere av traktaten. Det betyr at avtalen ikke er bindende for dem, i samsvar med folkeretten, noe som er veldig tydelig på dette, og den tyske regjeringen vet dette også. Den vet at forpliktelsene den har ikke faller inn under begrensningsloven, og at ingenting er avgjort. Alt er fortsatt oppe i luften.

Berlin frykter noe mer enn en felles tilnærming av de landene som er nevnt ovenfor. DET er enda en komite for DETTE, OG DET ER OSSE, som har en voldgiftsdomstol, selv om DEN aldri har blitt påkalt. Å bruke det ville ha fordelen av å få ikke-EU-land som Hviterussland og Ukraina til forhandlingsbordet.

I Polen er debatten om oppreisning veldig emosjonell. Hva er dine erfaringer I Tyskland?

jeg har blitt tungt angrepet og det har vært oppsigelser. Det har også vært påstander på noen av møtene på vår bok om oppreisning. Jeg har også fått mye støtte på bokavlesninger, men hovedsakelig har det vært stillhet.Karl-Heinz Roth er historiker og lege. Han arbeider for Stiftelsen For Sosial Historie i Det 20. Århundre. Han er medforfatter av boken » Reparationsschuld «(forpliktelsen for oppreisning) som er satt til å bli publisert kort tid på engelsk, gresk og polsk.